Godkjent i Styret . 10. juni 2003

Informasjon om Klubben
Grov organisasjonsplan
Klubbens organer
Antrekk
Roreglement
Treningsreglement
Instruks for Routvalget
Husorden
Sikkerhet
Klubbens organer

Generalforsamlingen
Generalforsamlingen består av alle medlemmer i klubben, og utgjør klubbens høyeste myndighet. Den fatter vedtak, og foretar valg etter de bestemmelser du finner i lovene.

Revisjon
Revisjonen velges av Generalforsamlingen, og skal kontrollere at klubbens regnskaper til enhver tid er i orden.

Rådet
Rådet er et rådgivende organ for styret, valgt av Generalforsamlingen.De skal gi råd til styret ved forslag om at klubbens fortjenstmedalje skal utdeles, og likeledes skal de innstille til æresmedlemskap, etter råd fra styret.

Rådet kan ta opp saker som de finner ønskelig å diskutere, og styret kan spørre rådet i saker di finner å være av betydning for klubben.

Aldermannsligaen

Aldermannsligaen er en frittstående gruppe av medlemmer med minst 10 års medlemskap, som på grunnlag av sin innsats for klubben (sportslig, administrativt, eller på annen måte) blir forespurt av ligaen om de vil bli medlem.
Aldermannsligaens primære hensikt er å støtte klubben økonomisk og på annen måte.

Utvalg
Etter behov lages det utvalg som skal delta i det praktiske arbeidet innen et begrenset område.

Routvalget, Husutvalget, Økonomiutvalget, osv
Se nærmere om dette i lovene under : Styremedlemmenes oppgaver.

Styret i Ormsund Roklub

Klubbens styre består av personer som er valt på Generalforsamlingen, etter de regler som er nedfelt i klubbens lover.

Styremedlemmene har ansvar for hvert sitt område, og i tillegg har samtlige styremedlemmer ansvar for klubbens økonomiske disposisjoner.

Et fulltallig styre i klubben består av følgende:

Leder
Lederen tegner og forestår klubben i ett og alt, og sørger for at klubbens aktiviteter i størst mulig grad reflekterer medlemmenes ønsker. Han innkaller til, og leder styremøtene.

Lederen har det totale ansvar for klubbens virksomhet. Han søker om tilskudd fra Idrettsorganisasjonene, det offentlige og fra eventuelle andre kilder. Lederen overvåker at klubbens økonomi til enhver tid ivaretas. Lederen svarer for Generalforsamlingen.

Nestleder
Nestlederen er Lederens stedfortreder, og deler klubbens administrative oppgaver med han.

Nestleder er fast medlem av valgkomiteen, og har ansvaret for at komiteen stiler forslagtil Generalforsamlingen på valgbare personer som best mulig kan ivareta klubbensinteresser.

Forretningsfører
Forretningsføreren er klubbens økonomisjef og sørger for at regninger blir betalt i rett tid, og at tilgodehavender kommer inn. Han utarbeider budsjett sammen med de andre styremedlemmene, og ser til at budsjettene følges. Han fører regnskapet, og sørger for at dette blir lagt frem i revidert stand for Generalforsamlingen.

Sekretær
Sekretæren er klubbens kontaktperson vedrørende medlemsregister og oppfølging av kontingentbetalingen. Han sørger for utsendelse av klubbens medlemsblad, og annen informasjon til medlemmene. Sekretæren skriver referater fra styremøtene, og sender disse til styremedlemmene.

Hussjef
Hussjefen er ansvarlig for driften av huset og eiendommen. Han er ansvarlig for bruk og utleie, og at vedlikehold og reparasjoner blir utført. Hussjefen initierer dugnader på felleseiet, og på klubbens seksjon, eller sørger for innleie av personell til å utføre disse oppgavene.

Materialsjef
Materialsjefen er ansvarlig for klubbens båter med alt tilbehør, og klubbens eiendeler, unntatt det som vedrører huset og eiendommen. Han er ansvarlig for at vedlikehold og reparasjoner blir utført. Materialsjefen initierer dugnader på felleseiet, eller sørger for innleie av personell til å utføre disse oppgavene.

PR- og Utdanningssjef
PR- og Utdanningssjefen promoterer klubben i alle henseende, og er ansvarlig for klubbens WEB side. Han initierer opplæring på områder som ikke er direkte ro- eller båt-orientert.

Tiltakssjef
Tiltakssjefen er klubben drivende kraft i alle aktiviteter som krever en samlende leder, og som ikke direkte hører inn under et av de andre styremedlemmene. Tiltakene kan være av forskjellig art, men det er tiltakssjefen som setter det hele i system, og sørger for å engasjere medlemmene.

Rosjef
Rosjefen er ansvarlig for den idrettslige delen av klubens virksomhet. All trening, konkurranser og aktiv innsats på idrettsplanet skal godkjennes av rosjefen. Rosjefen tildeler også båter og materiell til de aktive, og sørger for en rettferdig fordeling av klubbens utstyr. Rosjefen skal lede et utvalg – Routvalget – for å fordele oppgaver og innsats innenfor de forskjellige gruppene.

Litt om antrekk

Regatta:
Når du skal delta i regatta er det viktig at du og hele laget er likt og korrekt kledd. Rodrakten skal være ren og i orden.
Klubbens roantrekk er sort bukse, hvit trøye med blå tverrstripe, og klubbens merke over stripen på brystet.
Dommerne kan i verste tilfelle nekte deg å delta i regattaen dersom ikke roantrekket er i orden, og unntaksvis vil klubben få påtale.

Representasjon:
Ved festlige anledninger, eller ved representasjon, er klubbens antrekk:

Blå jakke (Blaser), med klubbens flagg og 2 årer i kryss på venstre brystlomme.
Eventuelt kan en bruke blå lue til, med samme merke.
Hvite, grå eller blå bukser, alternativt skjørt for damene.

Roreglement
Ta vel vare på materiellet – det er ditt.

De følgende regler for roing er laget for å ta vare på roere og materiell, slik at en unngår skader og unødig slitasje. I tillegg til disse reglene bør du sette deg inn i sikkerhetsreglementet som primært skal sikre roerne mot skader og ulykker.

Uttak av båt
Laget skal føres inn i rojournalen før man legger ut. Stroken påser at laget innføres, og at rojournalen blir oppdatert etter at man er kommet i land igjen. Dette gjør det mulig å sette i gang søk etter savnet båt og mannskap.

Årelæret smøres med fett og årene bæres først ut, med årebladene fremover og legges ytterst på bryggen med årebladet uenfor bryggekanten.

Når båten bæres ut må dette skje med den største forsiktighet. Har laget instruktør med har denne kommandoen, ellers har stroken eller styrmann denne.

Ved ut- og innbæring av båter skal helst en person være tilstede, fortrinnsvis cox eller instruktør, for å hjelpe til med å hindre skader. Når båten skal settes på vannet påser stroken at alle har skotuppene innenfor kaikanten. ( setter du skotuppene utenfor er det meget lett å skade sidene på båten)

Innriggere:
Rydd bryggen for årer og annet før båten trilles ut.
Ved uttak av innrigger og ¾ ing, settes båten ut i enden av bryggen. Båten bæres av en person i baugen og to på hver side i den andre enden. Roret settes på etter at båten er lagt langs siden av bryggen. Husk gjerne flagg på innriggere.

Ombordstigning
Årene settes først i og sikres ved å skru igjen svivelen. Ved ombordstigning i innrigger går 1 og 2 ombord først, deretter følger 3 og 4 og til slutt cox . I utrigger går cox ombord først, deretter går hele laget ombord idet de skyver båten ut fra bryggen.
Føttene skal kun plasseres på fotplaten mellom sleidesporene.

Ilandstigning
Båten legges til ved bryggen med akterenden innerst (nærmest båthuset).
Føttene skal kun plasseres på fotplaten mellom sleidesporene.

Coxen går først i land og støer båten, deretter går 4 og 3 i land og så 2 og 1. I åtter går cox , 8, 7 osv. De som har rodd på strokesiden passer båten mens baugsidens roere bærer årene på plass. Båt og årer skal spyles med ferskvann og tørkes grundig før de bringes tilbake til sine bestemte plasser.

Langtur
Søknad om båt til lørdags-, søndagstur innleveres til rosjefen onsdag før den lørdag turen skal finne sted. Rosjefen avgjør hvilke båter lagene skal ha, og hvor mange lag som kan reise på langtur. Søknad om båt til lengre turer sendes skriftlig til styret i god tid.
Se sikkerhetsreglene for spesielle tiltak før turen.

Begynnere
Begynnere melder seg for en av instruktørene eller et av routvalgets medlemmer som vil sørge for instruksjon og rettledning.
Klubben har båter av forskjellige typer og kvaliteten vil variere noe. Enkelte båter benyttes til regattaer, og er i topp stand, mens andre er eldre og mer brukt, uten at dette betyr noe for trening.
Nybegynnere kan bare gjøre bruk av det materiell som til enhver tid er bestemt av styret ved rosjefen.

Bruk av klubbens båter
Ingen må benytte noen av klubbens båter uten rosjefens tillatelse. Rosjefen kan gi det enkelte medlem generell tillatelse til å benytte en eller flere båter. Skader som måtte oppstå på en båt, eller andre av klubbens eiendeler, erstattes fullt ut av den/de som har benyttet båt og materiell uten tillatelse.

Treningsledere / trenere
Disse har å påse at roreglementet og sikkerhetsreglene blir fulgt. De skal sette sammen lag og sørge for at disse kommer ut i båt på en forsvarlig måte.

Roere av alle kategorier plikter å rette seg etter anvisning som blir gitt fra trenere eller styret ved rosjefen.

Landstigning utenom robrygge
Landstigning må kun skje med båter som det er gitt tillatelse til kan brukes til slikt (typisk mosjonistmateriell). Landstigning må kun skje på steder hvor båtene ikke er utsatt for støt eller annen skade. Søk fortrinnsvis ly i le for vind. Hold god utkikk til begge sider etter skjær og steiner. Under ingen omstendighet må man ro nærmere land enn at båten flyter fritt, og at årene ikke blir skadet mot land eller sjøbunn. 1 går først uti og støer båten til også de andre er kommet ut. 2 roere bærer årene på land og coxen tar roret, mens de øvrige blir ved båten. Først når alle er på plass løftes båten og bæres på land hvor den leggestil rette , slik at den går klar av stein og lignende som kan skade båten. Bruk gjerne drivved eller gressbakke som underlag. Ha tilsyn med båten så lenge landgangen varer. Legg båt og årer slik at uvedkommende ikke kommer til. Sjøsetting foregår i omvendt orden.

Se forøvrig Norges Roforbunds Langturreglement § 7.

Oppførsel
Husk at du representerer klubben under trening på land og når du er ute med båt. En må derfor oppføre seg slik at ingen tar anstøt av det og klubben bringes i vanry..

Badedrakt skal benyttes hvor det ansees påkrevet.

Treningsreglement
·Vil du delta i treningen, snakk med en av trenerne eller rosjefen.

Det samme hvis du vil delta i regattaer.

· Møt frem til treningene i god tid. Det oppgitte klokkeslett er tiden for når du skal ha skiftet og være klar til trening.

·Følg treners eller rosjefens instrukser.

·Alkohol, nikotin samt snus av tobakk skal ikke nytes under trening.

·Trenende mannskaper tillates ikke å ro på langtur uten rosjefens tillatelse.

Instruks for routvalget
Routvalget består av 3 medlemmer : Rosjefen, samt 2 instruktører. Rosjefen fungerer som formann. Minst en av disse bør alltid være tilstede under treningen.
Routvalget holder møter så ofte det finnes påkrevet og minst en gang hver måned i den tid treningen foregår innendørs.
Over routvalgets møter føres protokoll.

Routvalget forestår treningen under rosjefens ledelse. Det sørger for instruksjon av de trenende mannskaper, bestemmer tiden for treningen og setter sammen lagene.

De som melder seg til trening skal så vidt mulig gis adgang til det. Routvalget skal deretter gjøre det nødvendige utvalg blant mannskapene til de lag som ønskes til representasjon utad.

Routvalget har å påse at treningsreglementet overholdes og kan bortvise fra treningen mannskaper som ikke i ett og alt etterkommer dets pålegg.

Ved særlig graverende tilfelle innberettes forholdet til styret som tar bestemmelse om videre forholdsregler.

Routvalget holder styret underrettet om treningens gang og gir i god tid styret forslag til lag som skal representere klubben i kapproinger.

Husorden
Ormsund Roklubs hus er reist av klubbens egne medlemmer. Medlemmene må selv påse at det til enhver tid hersker god orden og renslighet, god tone og hygge i og rundt klubbhuset. Husk at det følger ikke bare rettigheter, men også forpliktelser med det å være medlem i klubben. Gjør ditt til å heve klubbånden på enhver måte.
Intet reglement kan gi uttømmende forskrifter for det som bør gjøres og ikke bør gjøres, men denne husorden er ment som en rettesnor:

1. a I klubbhuset
Klubbhuset er et sameie. Det medfører at en må ta hensyn til de øvrige beboere og unngå unødig støy tidlig om morgenen og om kvelden.

Derfor trener vi ikke før 0700 om morgenen eller etter kl. 2200 om kvelden på de første fem dagene i uken.

Lørdag og søndag er tilsvarende tid : 0800 – 2200.

Den siste som forlater huset er ansvarlig for at alle vinduer og dører er forsvarlig stengt og forøvrig alt i orden.

Alt lys skal være slukket og badstuovnen skal være slått av.

1. b Private eiendeler
I utgangspunktet skal private eiendeler ikke oppbevares i klubbhuset eller på eiendommen. Dersom det er behov for unntak, skal det innhentes spesiell tillatelse fra styret (hussjefen). Hussjefen fører register over private eiendeler. Dette registeret skal inneholde minst:

·Eierens navn
·Beskrivelse av hvilke eiendeler tillatelsen omfatter
·Når tillatelse er gitt og når den opphører
·Betingelser for oppbevaringen ( ev. leie / fjerning osv.)
·Hvem som kan disponere gjenstanden ( e)

Som en hovedregel skal det betales leie for oppbevaringen for alt som ikke er direkte til nytte for klubben. Leie tilfaller klubben eller sameiet.
Roklubben, eller sameiet, er ikke ansvarlig for slike eiendeler, og eieren må selv sørge for forsikring, eller påta seg et eventuelt tap / skade som oppstår på gjenstandene.
La ikke treningstøy eller andre ting flyte rundt omkring, og ta med deg det som er ditt når du går.
Gjenstander som er plassert i klubben eller på eiendommen uten avtale kan klubben kaste, gi bort eller selge til inntekt for klubben. Dette gjelder også for treningstøy.
Er gjenstandene av en størrelsesorden som krever bortkjøring vil eieren stå ansvarlig for kostnadene ved fjerningen.

2. Alkohol og tobakk

Enhver bruk av alkohol og tobakk er forbudt i klubbhuset, unntatt ved spesielle anledninger hvor styret har gitt dispensasjon.

3. Båthallen

a. Hver båt har sin anviste plass. Den må ikke lagres andre steder.

b. Alle årer skal etter bruk settes tilbake i årestativet. Hvert sett har sin nummererte plass.

c. Verktøy som lånes eller brukes i eller utenfor båthallen skal bringes tilbake på plass straks etter bruk.

d. Pass på å skru alle kraner godt igjen etter bruk. NB. Også kranen for spyleslangen utenfor.

e. Hvis huset blir stående tomt, er siste lag (mann) som legger ut ansvarlig for at dørene er forsvarlig lukket og alt i orden.

f. Rydd etter deg – alt utstyr har sin faste plass.

4. Garderober

a. Før du går inn i garderobene skal skotøy som benyttes ute skiftes til innesko.Det gjelder også treningssko som benyttes under utendørs trening.

b. Ikke la tøy eller andre effekter flyte rundt. Litt orden gjør det triveligere for alle.

c. Dørene til klubbrommet og garderobene skal holdes lukket.

d. Ingen må vise seg utenfor badene eller garderobene uten klær.

f. Etter endt trening skal alle klær tas med hjem. Klubben har ikke ansvar for gjenglemt tøy.

g. Rydd etter deg. Papir, såpe, sjampo osv. må ikke legges igjen i dusj eller garderober. Bruk papirkurvene.

5. Bad, kjøkken.

a. Spar på det varme vannet

b. Steng alle kraner godt etter bruk.

c. Tørring etter dusj og fotvask skal så vidt mulig foregå i dusjen.

d. Kjøkkenet skal ryddes etter bruk, og oppvask skal settes i oppvaskmaskin.

5. Styrerom, klubbrom og veranda.

a. Møbler og annet inventar må behandles varsomt.

b. Pass på å holde golvet rent og fritt for papir og annet avfall.

c. Verandaen skal normalt ikke benyttes av klubbens medlemmer.

Husstyret består av 3 medlemmer: Hussjefen, og 2 medlemmer. Hussjefen forestår tilsynet med hus og eiendom. Hussjefen forestår utleie av lokalene. Forøvrig samarbeider medlemmene av husstyret også ved interne tilstelninger o.l.

6. Parkering
Parkering for klubben medlemmer skal skje på oppmerkede plasser på oversiden av huset.
Det er ikke anledning til å parkere på den asfalterte plassen utenfor båhallene, eller i båthallene.
NB! Dette gjelder også for sykler!

Sikkerhet
Norsk Rosports grunnsyn på sikkerhet:
Vedtatt på Norges Roforbunds Ting 17. novenber 1996

·Roing skal være en trygg sport, preget av allsidig kroppsbruk, innsats i fellesskap og nærhet til naturen.
·Roerne sitter nært vannet i spinkle båter. Dette gjør oss spesielt utsatt for skader og drukning. Faren er størst ved lav temperatur og sterk vind. Roerne er klar over dette og vurderer alltid risikoen ved hver enkelt rotur.
·Vi er vannets «myke trafikanter». Derfor følger vi sjøens trafikkregler, og viser hensyn overfor andre.
·Utriggede båter er ikke bygget for å tåle bølger, og det sportslige utbyttet forsvinner i høy sjø. Derfor foregår all utrigger-roing i skjermet farvann nær land. I innriggere vurderer vi alltid forholdene og egne ferdigheter før vi ror ut i mer utsatt farvann, og tar våre forholdsregler.
·Vi er selv ansvarlig for at båten er i forsvarlig stand under roturen,

Ormsund Roklubs sikkerhetsreglement.

§ 1 Generelt

Dette reglementet er laget for å sikre mennesker og materiell mot skader og ulykker.

Husk at vi ror med ryggen i fartsretningen og er spesielt utsatt.

Det skal følges av alle medlemmer av klubben og brukere av klubbens materiell.

Alvorlige brudd på reglementet kan medføre at den ansvarlige får forbud mot å benytte

klubbens båter, eller i særlige tilfelle, at vedkommende blir ekskludert.

§ 2 Roområde

Klubben benytter følgende områder for trening:

Årungen rostadion, Nøklevann og farvannet ved Malmøya.

Farvannet ved Malmøya er begrenset slik:

Ro-område

Roområde ved klubbhuset

Paddehavet til broen mellom Ormøya og Malmøya, innselingen til Grønsund, området rundt Ulvøya, sydøstlige odde på Malmøya (400 m fra klubben) og en rett linje fra denne odden over til Nordstrand.

Enhver tur – uansett romateriell – som går utenfor disse områdene, er en langtur, og følger dels egne regler.

§ 3 Styringsregler

1. I trange farvann skal alle båter holde seg på farvannets høyre side i fartsretningen (Styrbord side).

2. Robåter skal vike for Næringstrafikk

3. Hvis to båter med motsatt, eller nesten motsatt kurs møter hverandre, slik at det kan være fare for kollisjon, skal begge vike til høyre i fartsretningen (styrbord side).

4. En robåt som blir innhentet av en annen robåt skal vike, fortrinnsvis til høyre side (styrbord side).

5. Robåter skal ikke brukes etter mørkets frembrudd. Husk at dersom du ror ut før mørket kommer, vil det være vanskelig å bedømme om andre kan se deg når det begynner å bli mørkt. Du må derfor beregne tiden slik at du er godt synlig for andre helt til roturen avsluttes.

Dagens aviser inneholder opplysning om når solen står opp og går ned.

§ 4 Materiell

Den enkelte roer er selv ansvarlig for at båten er i sikkerhetsmessig forsvarlig stand før roing.

En robåt skal være bemannet med det antall roere den er konstruert for. Båten må ikke overbelastes.

§ 5 Krav til roerne

Enhver roer skal være svømmedyktig. Om nødvendig kan klubben gjennom praktisk prøve overbevise seg herom.

Før en roer kan benytte båt på egenhånd, skal klubben forsikre seg om at vedkommende har de nødvendige kunnskaper og ferdigheter for trygg ferdsel på vannet for de forhold roturen skal foregå under.

Enhver roer er selv ansvarlig for sin egen helse og sikkerhet under utøvelse av rosporten.

§ 6 Flyteutstyr

I utgangspunktet skal alle båter være utstyrt med flyteutstyr til alle personer ombord.

Roerne er selv ansvarlig for at slikt utstyr er om bord, og at utstyret er i orden.

For trening med trimscullere og innrigger og ¾ rigger, skal båtene ha flyteutstyr for alle personer ombord.

For roing i den kalde årstid, skal flyteutstyr følge båten uansett.

Unntak er:

Ved organisert trening kan man unnlate å ha flyteutstyr.

Ved trening hvor følgebåt benyttes, skal følgebåten ha flyteutstyr for de(n) som er i følgebåten, og for minst den av treningsbåtene som har størst mannskap.

Ved konkurranser, og ved organiserte roturer, hvor sikkerheten for roerne er ivaretatt ved spesielle regler, eller bestemmelser, kan en unnlate å ha flyteutstyr ombord.

§ 7 Langtur

Ved langtur forståes en rotur som går utenfor det området som dekkes av reglene om roområde i § 2.

En kort – eller lang – tur utenfor dette område kommer inn under disse regler:

Til langtur skal kun benyttes båter som er godkjent av klubben til slikt bruk.

Langtur er kun tillatt for de roere som er godkjent av Rosjefen til å foreta slik tur.

§ 8 Vinterroing

Roing må ikke foretas når det er fare for at is kan skade båter og årer.

Bruk fortrinnsvis en båt som er stødigere enn den typen du normalt bruker.

Kle deg spesielt varmt. Sleiden er kald, og ekstra beskyttelse av korsryggen er påkrevd

for å unngå ryggskader.

Husk at vannet er kaldt, og du nedkjøles raskt dersom du går rundt.

Hvis mulig skal flyteutstyr følge med i båten – helst brukes flytevest.

§ 9 Opplæring

Klubben vil tilstrebe å holde kurs i sikkerhet for sine medlemmer.

Kursene vil omfatte områder en kan ro i (jfr. §2), livreddende førstehjelp, løfting av båter, utsetting og opptaking av båter og riktig kontroll av båter før roturer.

Selv om klubben ved dette vil høyne sikkerhetsnivået for roerne, har den enkelte det hele og fulle ansvar for sin egen sikkerhet.

§ 10 Bruk av vekter i trening

Trening er til for at du skal bli sterkere, og i bedre form. Hvis du ikke trener riktig med vekter, kan du skade deg – og bli satt tilbake i stedet for å bedre formen.

De skal derfor bare brukes når instruktør er tilstede. Bruk ikke vekter når du er alene.

§ 11 Reparasjon av båter

Ved reparasjon av båter skal man huske på følgende:

·Slipestøv er skadelig for lungene, bruk støvmaske.

Dette er alltid viktig, men ved sliping av plastbåter skal man være ekstra forsiktig. Unngå å puste inn slipestøvet.

Det er ikke tilstrekkelig å bruke en slipemaskin med støvavsug, det reduserer støvplagen, men fjerner den ikke.

·Lakkering med lakk som inneholder løsemidler.

Løsemidlene er skadelige, og påvirker både hjernen og lever/nyrer.

Bruk beskyttelsesmaske, og sørg for god utlufting.

·Påføring av herdende plastmasse.

Denne avgir skadelige gasser før den er tørr, og beskyttelsesmaske og utlufting er nødvendig.

§ 12 Bæring av båter

Båter må bæres korrekt for å unngå skader på personer, såvel som materiell.

Bær ikke båter alene uten at du er skikkelig opplært.