Hva gjør vi når barna begynner å bli så store at de vil være litt på egenhånd, og vi har tippet 40? Begynner med noe nytt.

Hildegunn og Line melder seg inn i Ormsund Roklub. For å teste ut kajakkene, er planen. Men Per Giltvedt forklarer at kajakker er vørterøl – og scullere er sjampanje, så valget blir enkelt. Vi inkluderes på noen firer-turer (og elsker det), men vil prøve oss på egen hånd også.

Søndag sommerkveld låser vi oss inn i en stengt roklubb, lister oss innover lokalene og drar ut den blå nybegynner-dobbelt-sculleren. Ut på vannet, årene ut – men hvilken vei skulle de være igjen? Blått opp og hvitt ned, er det vel? Det blir motsatt, men vi plasker oss utover. Må ut før sola forsvinner.

– Nå ser alle på oss og alle feilene vi gjør, sier vi samstemt.

Og drar inn årene 🙂 Men båten er stødig og vi forsøker oss utover fra brygga. Relativt i takt. Så litt mer i takt. Ikke helt EM-tempo, men raskt nok til at vi seiler litt i overkant fort mot en parkert seilbåt. Puh, klarer akkurat å ro oss klar. Vi ror mot sola. Under Malmøya-broa og videre mot den knalloransje horisonten.

Ormøya rundt. Folk bader fortsatt, og en utålmodig motorbåt dupper bak oss. Han hører sikkert også knirkene fra setene våre idet vi ruller fram og tilbake. Fram og tilbake. Knirk, knirk, knirk enda litt mer.

Vi er glad vi lot vørterølen stå i ro i garasjen. Gleder oss til vi er flinke nok til å oppgradere oss fra knirke-sculler nummer 105 til en enda bedre sjampanje.

Takk for oss. Vi er glade for at vi fant dere, Ormsund Roklub, og vi er tilbake før dere aner.

PS: På vei hjem møtte vi en rev 🙂

Hildegunn og Line