Helt fra 1878 ble det gjennomført organiserte kapproinger i Ormsund. Den gang i regi av løytnant Hans Bassø, med assistanse fra en del av de menn som senere var blant initiativtagerne til å stifte klubben. Det var i første rekke gutter fra Bekkelaget, Ormøya, Malmøya og Ulvøya som deltok i disse regattaene. I juli i 1883 sendte de tre herrene J.A. Stampe, Carl Torgersen og Jonas Haanshus ut en innbydelse til et møte for å drøfte opprettelsen av en roklubb i området. På møtet som fant sted 21. juli 1883, var det 11 personer til stede, og på det samme møtet ble Ormsund Roklub formelt stiftet. J.A Stampe ble valgt til klubbens første formann.

Klubbens første båthus på Ormøya. Det første ble bygget umiddelbart etter at roklubben ble etablert. I 1895 flyttet klubben til Ormsundveien på Bekkelaget.

Den første arbeidsoppgaven til det nyvalgte styret ble å forsøke å sikre den nye klubben en viss økonomi slik at man hadde mulighet til å anskaffe materiell og gjennomføre trening og konkurranser. Styret besluttet også å leie en del av stranden til proprietær H. Juel på Ormøya for oppføring med båthus og brygge. Den årlige leien var den gangen 5 kr. Spareskillingsbanken lånte klubben penger til oppføringen av det første klubbhuset. Hus og båter ble til sammen forsikret for 1.200 kr. Medlemstallet i klubben økte i løpet av høsten 1883 fra 11 til 29. Formannen i klubben gav også klubben en firer uterigger som var innkjøpt fra Drammen Båtbyggeri i gave.

De første årene hadde roklubben ikke så veldig høye sportslige ambisjoner. Her ser vi roere som tar seg en velfortjent pause.

Det var helt fra starten av god kontakt og samarbeid med Christiania Roklub som ble stiftet noen få år tidligere (1878). Den nyetablerte klubben måtte også innføre rutiner og prosedyrer for å organisere båtpuss, dugnader, trening, regattaer, vedlikehold og så videre. Det fortelles i boken som ble utgitt i forbindelse med at Ormsund var 50 år at : Også den gang gjorde enkelte medlemmer seg skyldig i skjødesløs behandling av materiellet og fikk sin påskjønnelse i form av bøter. Så det var mange oppgaver det nye styret måtte ta tak i.

Helt siden etableringen av klubben har båtpuss og vedlikehold av materiell vært en viktig oppgave. Dette bildet er tatt etter at klubben flyttet til Ormsundveien i 1933.

Helt siden stiftelsen av roklubben har man skjønt betydningen av å kombinere det idrettslige med det sosiale. Man kan videre lese i den gamle jubileumsboken at : Hva fest og festlige tilstelninger angår, kunne klubbens første år oppvise atskillige gode tiltak på dette området, som også er av betydning for utviklingen av et godt klubbliv.

Klubben begynte også tidlig å engasjere seg i mer samfunnsmessige spørsmål. Da Fridtjof Nansen i 1889 kom tilbake fra sin ferd over Grønland ble han hyllet av mange av byens idrettslag, deriblant Ormsund Roklub. Klubben møtte da opp på Akershus festning hvor arrangementet var med en uterigger som ble båret av Ormsundroere. Bak disse fulgte så de øvrige roerne med hver sin åre med bladet rettet opp. I årsberetningen fra den gang kan man lese at: Klubben har med sin fane og 40 medlemmer deltatt i sportsforeningens prosesjon til ære for dr. Nansen.

Den sosiale siden har alltid vært en viktig del av klubben. Her ser vi et bilde fra en årsmøtefest i forrige århundre. Den gang hadde man stil.

I 1890 ble det nedsatt en komité som fikk i oppdrag å se om det var mulig å skaffe klubben bedre båthusforhold.

Det bør også nevnes at klubben i 1890 fikk en henvendelse fra Agnes Thorsen på Nordstrand med spørsmål om klubben kunne være villig til å opprette en avdeling for damer. Saken ble behandlet på generalforamlingen, og mot to stemmer vedtok man at ”Damer for tiden ikke kan taes opp som aktive medlemmer av roklubben”. Det skulle etter dette gå mange år før jentene ble ønsker velkommen til klubben.

På en ekstraordinær generalforsamling i november 1892 fikk styret i roklubben fullmakt til å kjøpe den tomten på Ormøya (som man inntil da hadde leiet) for ca 1.000 kr og til å oppføre et nytt klubbhus på tomten. Styret fikk i den anledning lov til å ta opp et lån på inntil kr 2.500.

Omtrent samtidig med dette foregikk det en diskusjon i klubben om man skulle gå til innkjøp at en innerigger til bruk i konkurranser. Mange var i mot dette, og hevdet at anskaffelse av denne båttypen var et eksperiment som kunne være farlig for klubben å innlate seg på, man burde heller satse på uteriggere. Etter en lang debatt med etterfølgende avstemming ble det bestemt at man skulle anskaffe en uterigger. På tross av dette valgte klubben styre å gå til anskaffelse av en innerigger, da de mente dette var den beste løsningen for klubben totalt sett. Dette viste seg å være en klok beslutning. Innriggerne har hatt en stor betydning for klubben opp igjennom årene, både som konkurransebåter, treningsbåter, mosjonistbåter og ikke minst for nybegynnere.

Klubbens første innerigger ble anskaffet i 1892

Båthussaken var i løpet av 1894 flere ganger oppe til diskusjon uten at noen avgjørelse ble fattet. Den eksiterende leiekontrakten gikk ut i 1895, og klubbens styre ville ikke akseptere de krav grunneieren satte til fornyelse av kontrakten. Man begynte derfor å se seg om etter andre aktuelle tomter i området. I september 1895 ble båthuset flyttet fra Ormøya og oppsatt på en ny tomt, en parsell av eiendommen Fjeldheim på Bekkelaget som ble kjøpt for kr 2.500.

Det nye båthuset ble tatt i bruk fra begynnelsen av sesongen 1896. Det nye båthuset besto i hovedsak av det gamle huset som var flyttet fra Ormøya, pluss noen utvidelser og forbedringer. Årene omkring århundreskiftet var en forholdsvis stille periode i klubben, med forholdsvis liten aktivitet, og medlemstallet gikk ned til 47 i 1903. På generalforsamlingen i 1903 ble det lagt frem tegninger til et nytt båthus og styret fikk fullmakt til å sette i gang byggearbeidet under forutsetning om at man klarte å fremskaffe de nødvendige økonomiske midler. Det nye båthuset stod ferdig våren 1908.

Det nye båthuset som ble bygget i Orsmundveien bidro til økt aktivitet i klubben.

Det nye båthuset var rummelig, praktisk og bekvemt og var med sin beliggenhet den beste basis for klubbens fremtidige virke. Dette førte til økt oppmerksomhet og aktivitet i klubben. Ved utgangen av 1910 var klubbens medlemstall økt til 100. Klubben kunne derfor i 1911 for første gang i historien delta på en konkurranse i utlandet, nemlig på Gøteborgs Roddforenings kapproing på Lånedrag den 23, juli 1911. Det ble ingen seier på det Ormsundlaget, men deltakelsen innebar en stor satsning og var et budskap om økte idrettslige ambisjoner for klubben. I årene fremover deltok klubben med jevne mellomrom på regattaer i inn og utland. Klubbens medlemstall økte jevnt og trutt, og i 1922 var det 191 medlemmer i klubben. Økt aktivitet medførte også ønske om et større og mer representativt klubbhus. Planleggingsarbeidet ble startet opp, og våren 1934 kunne det nye klubbhuset tas i bruk.

Klubbens nye hus som var ferdig i 1934 fikk mange lovord for sin utforming og utførelse

Det nye huset fikk mange lovord for sin utforming og utførelse. Huset var godt planlagt og svarte til forventningene og dannet et godt utgangspunkt for å bringe Ormsund Roklub helt opp i verdenseliten.

Høsten 1965 ble det imidlertid avhold et møte som skulle få stor betydning for Ormsund Roklub sin fremtid. Da innkalte styret rådet til et møte i klubbens lokaler der en representant fra Oslo Byplankontor skulle fortelle om de planlagte utvidelsene av Oslo Havn. Under dette møtet ble det lagt frem en oversikt som i korte trekk gikk ut på at det i løpet av neon åre ville bli en utvidelse av Oslo Havn, noe som også ville omfatte klubbens eiendom. Så på nytt – for femte gang- måtte klubbens styre innse den kjensgjerning at nytt klubbhus måtte bygges.

Årene gikk, og flere komiteer var i arbeidet med saken uten at mye skjedde. I 1977 ønsket kommunen fortgang i saken og arkitekt Karel Stork utarbeidet et forslag til klubbhus lokalisert på Myren på Malmøya.

Grunnarbeidene på klubbhuset på Myren startet opp i påsken 1982.

Første etasje inneholder robasseng, badstue, garderober, gymsal, båthaller, vektrom, romaskinrom og klubblokale. I andre etasje, er 2 leiligheter samt styrerom.

Huset ble offisielt åpnet den 8. mai 1987.

Det nye klubbhuset ligger idyllisk til på Myren sør på Malmøya.

Det nye huset imponerte og begeistret både medlemmene og andre, og var et topp moderne idrettsbygg med mange fasiliteter. Aktiviteten i klubben økte i de påfølgende årene.

Erstatningssummen for det gamle klubbhuset har brukt opp lenge før det nye klubbhuset sto ferdig. Her holder man på å montere rørene til robassenget.

De siste 10 årene har klubben satset på en større bredde i tilbudet til sine medlemmer. En har vektlagt aktiviteter og tilbud som har gitt et større tilbud til flere. Vi var heldige, og fikk en fot innenfor markedet for spille automater i 90-årene. I tillegg så åpnet vi opp for å lage avtaler for Bingo direkte med entreprenør. Dette ga et fundament for sparing og en kunne sette penger på konto, samtidig som en klarte sine øvrige forpliktelser. På det aktive plan var første steget innføring av familiemedlemsskap og bedre forhold i gymsal, vektrom samt innkjøp og reparasjon av mosjonsmateriell. Vi har fått kontroll med utgifter og inntekter, samtidig som vi har gjennomgått og fått nedskrevet alle avtaler. Dette har gitt mye klarere økonomiske rammer, noe som igjen ga basis for å kunne invitere inn idrettslig aktivitet for hele familier. 1/3 part av klubbens medlemmer er per i dag nye for oss, og dette skiftet har pågått en 5 års tid. Samtidig har vi registrert rundt 160 medlemmer under 25 år. Idretten hos oss har skiftet karakter, og den organiserte idretten er i dag en mindre del enn den uorganiserte. Våre medlemmer vil i dag trene når det passer best, og være mindre avhengig av faste tidspunkter.

Dette er en utvikling hvor vi holder fast ved ro-idretten og misjonerer den så godt vi kan, men aksepterer at huset og treningstilbudet også omfatter annen aktivitet. Vår tanke er at dersom ro- tilbudet og materiell samt trenere er på plass, så kommer også aktiviteten tilbake. Det er klart at en slik omlegging tar tid og krever mye jobb av hele styret. 10-15 år har gått og vi møter i dag bedre de forventninger som medlemmene har til fasiliteter og treningstilbud.

De siste årene er det gjort noen oppgraderinger av klubbhuset.

Det er etablert et nytt vektrom med nye apparater og vekter. Det gamle vektrommet er nå innredet som relax rom for roere som trener flere økter på klubben og kan bruke dette rommet mellom øktene.

Siste trinn er etablering og utvidelse av klubblokale til å omfatte arealet under terrassen i 2. etg.

Dette rommet har glassfasade hele veien mot båtplassen og skal brukes til treningsrom for roergometre og spinningsykler. Samt som klubblokale.