Nicolay skriver : I dag er det en uke til første løp går av stabelen for vår del, og vi er klare!

Den siste måneden har jeg tilbrakt på Årungen sammen med U23 landslaget hvor jeg har hatt oppkjøring til Jr.VM hvor jeg skal ro JM4x med Martin Steinnes (Bergens Roklubb), Jonas Juel (NSR) og Lars Benske (Fredrikstad Roklub). Vi har trent masse og ror nå mye bedre enn det vi gjorde i Jr.EM hvor vi endte på en 9. plass.

På Årungen så har vi blitt trent av Per-Helge Svendsen og med innslag av Lars Bjønness som har bidratt med erfaring.

Mandag så går turen nedover til Rotterdam og gleder meg stort til å se hvordan nivået er i verden.

Hilsen Nicolay

Jentene har satset og trent hardt for å nå opp i konkurransen om å representere i Baltic cup. Målet er å kvalifisere seg til regatta i Hamburg 1 – 2.oktober.

Og det er fire Ormsund jenter som nå skal prøve seg på Tunevannet til helga. Serine Aaker, Anna Mesel, Rikke Aslaksen Wåle og Emilie Giltvedt Langeland.

Anna og Serine satser langåret i firer uten. Og har også rodd endel toer uten. Begge jentene skal etter denne sesongen til Cambridge og studere der. Og har knyttet kontakt med skolens rolag.

Rikke og Emilie satser dobbeltfirer med to jenter fra Bærum Roklubb.

Jentene har blitt trent av Audun Grepperud og har også nytt godt av Oslo Kraftsenter trenere.

Junior EM i år har vært en stor opptur! Vi kom dit som fire små nordmenn og dro som fire store med flust av selvtillit. I tillegg til dette så har vi lært utrolig mye, både det å kjenne hverandre og vi har lært mye om hvordan det er å konkurrere på et høyt internasjonalt nivå.

Jeg rodde dobbelt firer sammen med Lars Benske (Fredrikstad Roklubb) Martin Steinnes (Bergens Roklubb) og Jonas Juel (NSR). Vi var de fire beste etter seatracet som vi hadde i starten av sommerferien, noe som betydde at vi fikk bare to uker sammen før vi skulle i ilden. Det at vi fikk så kort tid på å forbered oss gjorde at det var veldig spent stemning når vi ankom Litauen på torsdagen. Ingen av oss visste hvordan nivået var eller hva vi kunne forvente oss av plassering, men vi bestemte oss for at vi ikke skulle la oss påvirke av det. Vi var her for å ro det beste vi kunne og det var bare det vi skulle fokusere på.

Torsdagen og fredagen gikk med på å teste banen og dobbelt sjekke båten, sånn at vi var sikre på at alt var riktig og at det ikke skulle stå på utstyret. Øktene på vannet gikk med på å lære seg banen sånn at vi visste hvor vi skulle legge på litt ekstra for å dra fra de andre.

Lørdag var det tid for forsøk, og allerede her skulle vi lære mye om nivå. Her møtte vi Belgia, Bulgaria, Kroatia, Østriket og Litauen. Dette var fem lag med mye fart og vi bestemte oss for å gå ut og holde følge så lenge det lot seg gjøre. Det gikk til 1000 meter og så datt vi av og endte på en fjerdeplass bak Belgia, Bulgaria og Kroatia hvor de to første gikk rett til semifinale. For oss var det rett til oppsamlingen.

Oppsamlingen var siste sjanse for å komme seg til semifinalen. Så alle båter var ekstra på hugget når starten gikk. Vi merket dette veldig de første tusen meterne hvor vi enste litt bak, men i god norsk ånd så begynte vi å hente plassering fra tusen og inn. Vi lå på fjerdeplass til det var fem hundre meter igjen og da gikk vi for alt vi hadde. Det holdt helt inn og vi reddet tredjeplassen og semifinale billett.

Søndagen var det duket for semifinale og finale. I semifinalen møtte vi den raskeste båten fra dagen før, Tsjekkia. I tillegg så var det Ungarn, Hvit Russland, Belgia og østriket. Disse båtene ble for sterke for oss, fra start til slutt. Så vi fikk sjetteplass og måtte bevise oss verdige i en B-finale.

Før B-finalen så satt vi oss ned men treneren vår, Per-Helge, og snakket om hvordan vi skulle gjøre det. Vi ble enige om at de midterste tusen, 500-1500, de skulle vi eie. Når vi passerte 500 meter så lå vi på femte plass hele fem sekunder bak Hvit Russland som ledet. Når vi passerte tusen meter hadde vi spist ett sekund på Hvit Russland, men lå fortsatt på femte. Da innså vi at noe gjorde måtte gjøres straks og vi ropte opp til en ti taker for å ta innpå. Båten skøyt fart og vi begynte å hente sekunder. Når det var 750 meter igjen ble enige om å gå flat pedal inn. Det gjorde vi og når vi da passerte 1500 meter så lå vi på tredjeplass bare to sekunder bak Hvit Russland på andre nå og tre sekunder bak Danmark som ledet. De siste fem hundre meterne var det bare å tømme seg helt og de siste 250 var det helt tomt, men vi presset oss gjennom å tok igjen enda mer på de andre. Danmark var først i mål på tiden 06:13.79 så kom Hvit Russland på 06:16.09 og så på tredjeplass kom vi på tiden 06:17.48. Så vi spiste mye på Hvit Russland de siste meterne. Tredjeplassen i B-Finalen ga oss en 9. plass totalt, noe som var målet vi satt oss før EM startet.

Når jeg satt og skrev dette innlegget så plinget det i telefonen min. Jr.VM 2016 stod det på den. Mailen sa at vi har blitt tatt ut til VM i slutten av August! Så dette eventyret er langt fra over!

Til slutt vil jeg si tusen takk til Ormsund Roklub for all støtte gjennom årene og for å gi meg muligheten til dette!

Hvem er jeg

Jeg er Wenche Madsen Eriksson, 53 år, født og oppvokst på Nordstrand i en søskenflokk på 5, gift, 3 voksne barn, jobber som økonomisjef i Gravferdsetaten i Oslo kommune.

Hva driver jeg med

Sykler med sykkelklubben Frøy hvor jeg også sitter i styret, begynte å sykle aktivt for ca 8 år siden, har syklet Birken 13 ganger, sykler en del ritt, de første årene bare på terrengsykkel, nå mest på landevei. Deltok i NM master-ritt for første gang for 3 år siden, ble norgesmester i fellesstart første året jeg deltok, og ble også Nordisk mester det året. Vant også fellesstarten i fjor i de bratte bakkene på Golsfjellet. I fjor kjøpte jeg meg temposykkel, og vant klassen min i tempo i år (men ble nummer 3 på fellesstarten).  Har også vært med i VM i fjor og forfjor. I år går VM i Australia, og dit blir det for langt å dra, ellers skulle jeg gjerne vært med.. Sykler også med et rent jentelag, Girlpower, for første gang i år. Vi syklet blant annet Styrkeprøven i år, distansen Kvam – Oslo. Løper også mye, men deltar bare i en årlig konkurranse, Birken. Og går mye på langrenn, og er mye i Hemsedal i vinterhalvåret, hvor vi leier hytte. Går Birken.

Hvorfor trener jeg

Jeg elsker å trene, og særlig den gode følelsen man får etter å ha trent – og trener vanligvis 3-5 økter i uken – mest sykkel, gjerne en løpeøkt, og i det siste har jeg også fått presset inn et par morgenøkter med roing.  Om vinteren blir det også en økt el to i uken med styrketrening i forbindelse med spinning, og så blir det kanskje en økt el to på romaskin også til vinteren. Jeg har alltid vært glad i å trene, men det er først de siste årene jeg har deltatt i konkurranser. Prøver hele tiden å bli raskere og bedre – og samtidig forsøker jeg å trene mest mulig allsidig for å unngå belastningsskader.

Hvorfor roing

Har alltid rodd (kun vanlig robåt) og padlet mye da jeg har tilbrakt alle somre på en liten øy i Viksfjord i Larvik som familien eier. Og har alltid savnet å få rodd utenom de 3 ukene jeg er på hytta – derfor meldte jeg meg inn i klubben i år (ved St Hans-tider) I utgangspunktet hadde jeg bare tenkt at jeg skulle padle kajakk, men Christian Grosse overtalte meg til å prøve sculler, og det ga mersmak!

Hvorfor Ormsund Roklub

Sigurd Bjørnstad, en av onklene mine, var medlem i Ormsund Roklub på 70-tallet. Husker at han gjorde en merkelig vridning på årene når han rodde storejolla på hytta og jeg skjønte aldri hvorfor – men etter å ha lært å ro sculler hos dere, forstår jeg det.  Men det var en nabo, faren til Max Dethloff, Christian, som tipset meg om dere på veifesten i fjor sommer.

Jeg synes jeg er kjempeheldig som er frisk og kan trene – og så er det alltid hyggeligere å trene sammen med noen, og i idrettsklubber treffer man også mange nye hyggelige mennesker med felles interesser.

Wenche og mentor Christian.