Kategori: Alle (Side 48 av 62)
Responsen på klubbgenserne har takket være flott innsats av Rikke, vært fantastisk og 50 klubbgensere er nå i posten med forventet ankomst i begynnelsen av juni.
Vi vil komme tilbake til utlevering senere, men prinsippet vil være penger inn, før genser ut.
Jeg må bøye meg i hatten. Og takke hver og en for innsatsen. Tross mange advarsler om pinse og manges manglende muligheter til å bidra. Vi stilte veldig mange funksjonærer og flere enn planlagt.
Vi hadde planlagt et tyvetalls personer til ulike oppgaver og endte opp med 30 personer og vi hadde folk med på alle poster.
- på start hadde vi 2 personer
- vi hadde fire båtførere, en redningsbåt og legebåt. Pluss vannsjef som organiserte alle aktiviteter på vannet.
- Nummerutdeling 1 person
- PR bilder og oppfølging journalist. 1 person.
- Oppdatering oppslagstavler. Fire personer på omgang.
- Kioskdrift og mat dommere, funksjonærer. 8 – 10 personer.
- Kontinuerlig vask og rydding 1 person.
- Måltårn. 3 personer på regattakontoret. Pluss speakertjeneste.
- Oppfølging parkering. 1 person deltid.
Og dette var på regattadagene. I tillegg har det vært laget til mat, innkjøp, utkjøring av båter pluss diverse laging av plakater bannere osv.
Og i tillegg har vi hatt mange roere på vannet med lagledere, trenere, og annen hjelp og oppfølging.
Tusen takk, alle sammen. Fortsatt god pinse og ha en flott 17.mai fest.
Hva gjør vi når barna begynner å bli så store at de vil være litt på egenhånd, og vi har tippet 40? Begynner med noe nytt.
Hildegunn og Line melder seg inn i Ormsund Roklub. For å teste ut kajakkene, er planen. Men Per Giltvedt forklarer at kajakker er vørterøl – og scullere er sjampanje, så valget blir enkelt. Vi inkluderes på noen firer-turer (og elsker det), men vil prøve oss på egen hånd også.
Søndag sommerkveld låser vi oss inn i en stengt roklubb, lister oss innover lokalene og drar ut den blå nybegynner-dobbelt-sculleren. Ut på vannet, årene ut – men hvilken vei skulle de være igjen? Blått opp og hvitt ned, er det vel? Det blir motsatt, men vi plasker oss utover. Må ut før sola forsvinner.
– Nå ser alle på oss og alle feilene vi gjør, sier vi samstemt.
Og drar inn årene 🙂 Men båten er stødig og vi forsøker oss utover fra brygga. Relativt i takt. Så litt mer i takt. Ikke helt EM-tempo, men raskt nok til at vi seiler litt i overkant fort mot en parkert seilbåt. Puh, klarer akkurat å ro oss klar. Vi ror mot sola. Under Malmøya-broa og videre mot den knalloransje horisonten.
Ormøya rundt. Folk bader fortsatt, og en utålmodig motorbåt dupper bak oss. Han hører sikkert også knirkene fra setene våre idet vi ruller fram og tilbake. Fram og tilbake. Knirk, knirk, knirk enda litt mer.
Vi er glad vi lot vørterølen stå i ro i garasjen. Gleder oss til vi er flinke nok til å oppgradere oss fra knirke-sculler nummer 105 til en enda bedre sjampanje.
Takk for oss. Vi er glade for at vi fant dere, Ormsund Roklub, og vi er tilbake før dere aner.
PS: På vei hjem møtte vi en rev 🙂
Hildegunn og Line
