Junior EM i år har vært en stor opptur! Vi kom dit som fire små nordmenn og dro som fire store med flust av selvtillit. I tillegg til dette så har vi lært utrolig mye, både det å kjenne hverandre og vi har lært mye om hvordan det er å konkurrere på et høyt internasjonalt nivå.
Jeg rodde dobbelt firer sammen med Lars Benske (Fredrikstad Roklubb) Martin Steinnes (Bergens Roklubb) og Jonas Juel (NSR). Vi var de fire beste etter seatracet som vi hadde i starten av sommerferien, noe som betydde at vi fikk bare to uker sammen før vi skulle i ilden. Det at vi fikk så kort tid på å forbered oss gjorde at det var veldig spent stemning når vi ankom Litauen på torsdagen. Ingen av oss visste hvordan nivået var eller hva vi kunne forvente oss av plassering, men vi bestemte oss for at vi ikke skulle la oss påvirke av det. Vi var her for å ro det beste vi kunne og det var bare det vi skulle fokusere på.
Torsdagen og fredagen gikk med på å teste banen og dobbelt sjekke båten, sånn at vi var sikre på at alt var riktig og at det ikke skulle stå på utstyret. Øktene på vannet gikk med på å lære seg banen sånn at vi visste hvor vi skulle legge på litt ekstra for å dra fra de andre.
Lørdag var det tid for forsøk, og allerede her skulle vi lære mye om nivå. Her møtte vi Belgia, Bulgaria, Kroatia, Østriket og Litauen. Dette var fem lag med mye fart og vi bestemte oss for å gå ut og holde følge så lenge det lot seg gjøre. Det gikk til 1000 meter og så datt vi av og endte på en fjerdeplass bak Belgia, Bulgaria og Kroatia hvor de to første gikk rett til semifinale. For oss var det rett til oppsamlingen.
Oppsamlingen var siste sjanse for å komme seg til semifinalen. Så alle båter var ekstra på hugget når starten gikk. Vi merket dette veldig de første tusen meterne hvor vi enste litt bak, men i god norsk ånd så begynte vi å hente plassering fra tusen og inn. Vi lå på fjerdeplass til det var fem hundre meter igjen og da gikk vi for alt vi hadde. Det holdt helt inn og vi reddet tredjeplassen og semifinale billett.
Søndagen var det duket for semifinale og finale. I semifinalen møtte vi den raskeste båten fra dagen før, Tsjekkia. I tillegg så var det Ungarn, Hvit Russland, Belgia og østriket. Disse båtene ble for sterke for oss, fra start til slutt. Så vi fikk sjetteplass og måtte bevise oss verdige i en B-finale.
Før B-finalen så satt vi oss ned men treneren vår, Per-Helge, og snakket om hvordan vi skulle gjøre det. Vi ble enige om at de midterste tusen, 500-1500, de skulle vi eie. Når vi passerte 500 meter så lå vi på femte plass hele fem sekunder bak Hvit Russland som ledet. Når vi passerte tusen meter hadde vi spist ett sekund på Hvit Russland, men lå fortsatt på femte. Da innså vi at noe gjorde måtte gjøres straks og vi ropte opp til en ti taker for å ta innpå. Båten skøyt fart og vi begynte å hente sekunder. Når det var 750 meter igjen ble enige om å gå flat pedal inn. Det gjorde vi og når vi da passerte 1500 meter så lå vi på tredjeplass bare to sekunder bak Hvit Russland på andre nå og tre sekunder bak Danmark som ledet. De siste fem hundre meterne var det bare å tømme seg helt og de siste 250 var det helt tomt, men vi presset oss gjennom å tok igjen enda mer på de andre. Danmark var først i mål på tiden 06:13.79 så kom Hvit Russland på 06:16.09 og så på tredjeplass kom vi på tiden 06:17.48. Så vi spiste mye på Hvit Russland de siste meterne. Tredjeplassen i B-Finalen ga oss en 9. plass totalt, noe som var målet vi satt oss før EM startet.
Når jeg satt og skrev dette innlegget så plinget det i telefonen min. Jr.VM 2016 stod det på den. Mailen sa at vi har blitt tatt ut til VM i slutten av August! Så dette eventyret er langt fra over!
Til slutt vil jeg si tusen takk til Ormsund Roklub for all støtte gjennom årene og for å gi meg muligheten til dette!
Kommentarer er stengt.